Dialogmøte med Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Vest-Finnmark Regionråd har i dag deltatt i dialogmøte med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, der Langtidsplan for forsvarssektoren (2021-2024) og forsvarsjefens Fagmilitære Råd 2019 stod på agendaen.

Fra Finnmark holdt Finnmark fylkeskommune v/fylkesordfører Ragnhild Vassvik, Porsanger kommune v/ordfører Aina Borch og Hasvik kommune v/ordfører Eva D. Husby innlegg. Vest-Finnmark Regionråd ga også innspill til prosessen, der daglig leder Bente O. Husby holdt innlegget som stedfortreder for regionrådsleder Monica Nielsen.

Møtet ble streamet via regjeringen.no, og kan sees via link nederst på siden her.
Regionrådet hadde følgende budskap i møtet:

Dialogmøte – Langtidsplan for forsvarssektoren og Forsvarsjefens Fagmilitære Råd 2019
 
Forsvarsminister, møtedeltakere.

Først vil vi få takke for invitasjonen til å delta i dette dialogmøtet. Jeg skal hilse fra regionrådsleder Monica Nielsen, som gjerne skulle deltatt her i dag. Daglig leder holder dette innlegget i hennes sted.
 
Vest-Finnmark Regionråd er et politisk samarbeidsorgan for de 8 kommunene Alta, Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa, Måsøy, Nordkapp og Porsanger, som samlet representerer en befolkning på ca. 43.000 innbyggere. Dette utgjør 55 % av det totale folketallet i Finnmark fylke. Regionen er i vekst med tanke på samfunns- og næringsutvikling. Regionrådet har derfor valgt å innta rollen som en aktiv medspiller i utviklingen i regionen – og i fylket som helhet. Med dette som utgangspunkt deltar vi også i Forsvarsforum Nord, som er en politisk samarbeidsarena der fylkeskommunene, forsvarskommunene og regionrådene i Troms og Finnmark er invitert inn.
 
Vest-Finnmark Regionråd har i høst gitt innspill til ny «Langtidsplan for forsvarssektoren», hvor vi signaliserte klare forventninger om at man i etableringen av fremtidens forsvar må ha fokus på stabiliteten i vår region. Vi minner i den anledning om at Stortinget har vedtatt at den nye regionen i nord står i en særstilling i utviklingen av den nasjonale nordområdepolitikken. Nordområdepolitikk er også sikkerhetspolitikk, og det er viktig å finne balansen mellom forsvarspolitikk – og de gode regionale relasjonene med Russland som er viktig for utviklingen av vår nordlige region. Dersom man lykkes i dette arbeidet vil man kunne oppnå større tillit og forståelse mellom Norge og Russland, samtidig som man reduserer muligheten for misforståelser og uheldige hendelser.
 
Militært huser Nord-Norge betydelige deler av Norges forsvar. Dette gjør at relasjonen mellom landsdelens befolkning og Forsvaret er av særlig stor betydning. Den nye regionen og kommunene i nord er områder øremerket for alliert innsetting, og samtidig vertskapskommuner for de norske styrkene i nord. Derfor må totalforsvaret av landsdelen tillegges betydelig vekt. For å håndtere bredden av utfordringer må det tilrettelegges godt – både for å operere sammen med allierte styrker, og for å videreutvikle samarbeidet med sivil sektor.
 
Et velfungerende totalforsvar har en særlig viktig rolle i vår region, med lange avstander, værhardt klima, og utfordrende forhold å operere under når det oppstår krisesituasjoner. Ved flere tilfeller de siste årene har blant annet Heimevernet, 330-skvadronen på Banak og hærens Bell-helikoptre på Bardufoss gjort en uvurderlig innsats ved sivile hendelser i Troms og Finnmark. Leteaksjonen på Sørøya i 2017 og Tamokdalen i 2019 er velkjente eksempler på dette.
 
Vest-Finnmark Regionråd vil påpeke viktigheten av at den oppbyggingen som nå finner sted i hæren i Troms og Finnmark, må komplementeres med tilstrekkelig helikopterkapasitet. Vi støtter Finnmark fylkeskommune i synet om at en hær uten helikopterkapasitet mangler troverdighet.
 
Forsvarsviljen i landsdelen henger tett sammen med en bevissthet omkring Forsvarets rolle og synlighet. Gapet mellom befolkning og forsvar må ikke bli større. En måte å adressere dette på kan være å gripe tak i eksisterende institusjoner og infrastruktur som alt er etablert, samt å bygge videre på allerede etablerte sivil/militære-samarbeid. Styrkeproduksjonen og utdanningen av Forsvarets personell må omlegges for å imøtekomme behovet for økt reaksjonsevne, og utdanningen må finne sted i nord for å nyttiggjøre seg den særskilte kompetansen som Nord-Norge besitter omkring utfordrende topografiske og klimatiske forhold, i et arktisk miljø med fuktig kystklima.
 
Forsvarskommunene, herunder vår medlemskommune Porsanger, er avhengig av forutsigbarhet med tanke på når vedtatt fornying og investering i materiell skal iverksettes. Forpliktende fremdriftsplaner med tanke på fremtidige arealdisponeringer, investerings- og utbyggingsbehov er en forutsetning for at kommunene skal kunne gjennomføre gode planleggings- og reguleringsprosesser. Det som oppfattes som kontinuerlige omkamper er med på å svekke tilliten til politiske beslutninger, både lokalt, regionalt og nasjonalt.
 
Næringslivet er også avhengig av forutsigbarhet for å kunne bygge en robust evne til å understøtte forsvaret. Samarbeidet med det lokale og regionale næringslivet vil ved en høynet beredskap være viktig for totalforsvaret. Forsvarets innkjøpspolitikk må ses i et beredskapsperspektiv, og vi gjør oppmerksom på at kommuner og lokalt næringsliv har klare forventninger om at forsvarets anbudsprosesser også åpner for lokale leveranser.
 
Til sist vil vi påpeke viktigheten av at det norske forsvaret må få på plass en struktur som tåler å ivareta, og kombinere, forpliktelsen om å løse oppdrag i NATOs reaksjonsstyrker med behovet for nasjonal reaksjonsevne. Dette krever en sterkere tilstedeværelse av forsvaret i Troms og Finnmark, og Vest-Finnmark Regionråd er av den formening at det er forsvarssjefens alternativ A i det fagmilitære rådet som sikrer det nødvendige volumet vi ønsker i Finnmark landforsvar. Da med et særskilt fokus på Porsangerbataljonen og Brigade Nord.
 
Lykke til med det videre arbeidet med Langtidsplan for forsvarssektoren.