Vest-Finnmark Rådet: Kommunene må involveres i arbeidet med fremtidens prehospitale tjenester – og i prosessen rundt fødetilbudet i Alta.
Rådsleder i Vest-Finnmark Rådet, Jan Morten Hansen, uttrykker sterk bekymring over manglende involvering av kommunene i prosessene som nå pågår i Finnmarkssykehuset – både når det gjelder fremtidens organisering av de prehospitale tjenestene og endringene i fødetilbudet i Alta.
Manglende dialog i tidlig fase
Vest-Finnmark Rådet viser til Finnmarkssykehusets pågående arbeid med reorganiseringsprogrammet og administrasjonens forslag om revisjon av opptrappingsplanen for ambulanseavdelingen. Kommunene opplever at det ikke har vært noen form for innledende dialog, verken med politisk ledelse, administrativ ledelse eller kommuneoverlegene i regionen. Dette mener de er i strid med intensjonene i Samhandlingsavtale/tjenesteavtale 11, der tidlig dialog og gjensidig informasjonsflyt er en forutsetning for gode beslutninger.
– «Et samarbeid forutsetter at vi som kommuner får komme med innspill så tidlig som mulig i prosessen. Når Finnmarkssykehuset nå vurderer endringer som direkte påvirker beredskapen i distriktene, er det urovekkende at kommunene holdes utenfor,» sier rådsleder Jan Morten Hansen.
Uklare signaler og beslutninger som ser ut til å være tatt på forhånd
Kommunene reagerer på uttalelser fra Finnmarkssykehuset, gjengitt i Finnmarksposten 11. februar 2026, hvor konstituert klinikksjef for prehospitale tjenester gir uttrykk for hvordan arbeidstidsordninger og strukturer vil se ut i fremtiden – til tross for at styret ikke har behandlet saken. Dette skaper inntrykk av at planene er fastlagt før nødvendig dialog med kommunene har funnet sted.
– «Når administrasjonen gir detaljerte beskrivelser av fremtidig organisering i media før kommunene er orientert, svekker det tilliten til prosessen. Dette er ikke i tråd med samhandlingsavtalen,» sier Hansen.
Trekker paralleller til situasjonen ved fødetilbudet i Alta
Vest-Finnmark Rådet ser også klare paralleller til håndteringen av sommerstengingen og omleggingen av fødetilbudet ved Klinikk Alta, der jordmødrene beskriver prosessen som uforutsigbar, uten reell dialog og preget av manglende åpenhet. Flere ansatte uttalte i media at de opplever å ha blitt «holdt for narr», og at avgjørelsene kom overraskende og uten nødvendig faglig eller lokal forankring.
– «Når både ansatte og kommunene opplever at viktige beslutninger tas uten reell involvering av dem som berøres, ser vi et mønster. Dette bekymrer oss sterkt. Vi må kunne stole på at Finnmarkssykehuset følger sine egne prinsipper for medvirkning,» understreker Hansen.
Befolkningens trygghet må være i sentrum
Endringer innen både prehospitale tjenester og fødetilbudet griper direkte inn i beredskap, hverdagstrygghet og bosettingsvilkår i hele Vest-Finnmark. Når Finnmarkssykehuset samtidig leverer solid økonomisk overskudd, slik Finnmarksposten omtalte 11. februar 2026, stiller Vest-Finnmark Rådet spørsmål ved om økonomi alene kan brukes som begrunnelse for svekkelser i beredskap.
– «Beredskap koster. Men alternativet – svekket trygghet for innbyggerne – koster mer,» sier Hansen.
Vest-Finnmark Rådet ber Finnmarkssykehuset HF om følgende:
• En skriftlig redegjørelse fra Finnmarkssykehuset om prosessen knyttet til reorganisering av prehospitale tjenester.
• At styret i Finnmarkssykehuset sikrer at videre arbeid skjer i tråd med samhandlingsavtalen, med tidlig involvering av kommunene.
• At Finnmarkssykehuset etablerer forutsigbare og åpne prosesser også i saker som gjelder fødetilbudet i Alta.
• At alle endringer i beredskap og tilbud forankres bredt før endelig beslutning.
«Vest-Finnmark er avhengig av sterke og forutsigbare helsetjenester. Vi forventer at Finnmarkssykehuset lytter, involverer og samhandler i tråd med avtalene vi alle er forpliktet på,» sier rådsleder Jan Morten Hansen.
Vest-Finnmark Rådets brev til Finnmarkssykehuset HF om denne saken kan leses her.