Vest-Finnmark Rådet vedtok i sak 15/24 en høringsuttalelse i forbindelse med Helse Nords forslag til tiltak for å sikre bærekraft. Rådet har, sammen med en rekke andre politiske organer i Nord-Norge, påpekt helt fra starten at måten helseforetaket har valgt å gjennomføre prosessen på har bidratt til unødvendig mye støy og usikkerhet. Det hele skal avgjøres i et styremøte i Helse Nord, som finner sted onsdag 19. juni 2024. Adm. direktør Marit Linds innstilling til vedtak er ikke offentliggjort i skrivende stund.
Støyen og usikkerheten underveis i prosessen har på ingen måte bidratt positivt til rekruttering og stabilisering av de fagfolkene som helse- og omsorgsministeren og Helse Nord RHF peker på mangler, og rådet har ved en rekke anledninger bedt om at prosessen må komme på rett spor.
For; når premissene og utgangspunktet for en prosess blir som galest, medfører det ofte at de forslag til tiltak som presenteres ikke tåler en «syretest» i form av konsekvensvurderinger basert på et utvidet faktagrunnlag og en mer helhetlig tilnærming.
Vi vil påpeke at det faktum at Helse Nord RHF i sitt arbeid ikke var gitt anledning til å drøfte og vurdere forslagene til tiltak i lys av Totalberedskapskommisjonens rapport, som følge av avgrensninger satt av tidligere statsråd Ingvild Kjerkol, utgjør en stor svakhet i beslutningsgrunnlaget som Helse Nord – styret nå skal fatte sine vedtak på. Da blir det vanskelig å vurdere mulige konsekvenser fullt ut.
For å kunne gjennomføre vurderingene på en forsvarlig og fagmessig god måte, er det også en forutsetning at styret i dette arbeidet anerkjenner at det er forskjeller mellom de fire ulike helseforetakene i Helse Nord RHF som har ansvar for sykehusdrift. Når man velger å kjøre ROS-analyser for landsdelen som helhet for hver av de 5 arbeidsgruppene, får man ikke tilstrekkelig belyst det som skiller de ulike delene av Nord-Norge fra hverandre. For Finnmarks del gjelder dette særlig de lange avstandene, røft klima, spredt bosetting, manglende kollektivtilbud og beredskapsmessig infrastruktur, samisk språk og kultur, samt vår særegne rolle og bidrag til suverenitetshevdelse opp mot Russland i dagens geopolitiske situasjon.
Vår vurdering av Helse Nords forslag til tiltak for økt bærekraft;
Tiltakene Helse Nords styre skal ta stilling til er innenfor områdene psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), rehabiliterings og private tjenester, samt samordning mellom primær- og spesialisthelsetjenesten;
• Vest-Finnmark Rådet mener at døgntilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) må beholdes på dagens nivå eller bedre, med minimum dagens antall døgnplasser ved DPS og TSB på Klinikk Alta, DPS i Tana og TSB ved Sami Klinihkka i Karasjok. Disse tilbudene må beholdes i tillegg til de øvrige tilbud ved lokasjonene.
• Vest-Finnmark Rådet mener at døgntilbud innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling på lokalsykehusnivå må ytes i både Øst-Finnmark og Vest-Finnmark, og dagens lokasjoner må videreføres.
Hele Vest-Finnmark Rådets høringsuttalelse kan lastes ned her.
Avsluttende kommentarer;
Totalberedskapskommisjonens vurdering av norsk beredskap tilsier et stort behov for å prioritere sikkerhet og beredskap i nord, et budskap Vest-Finnmark Rådet mener må gjenspeiles i politisk arbeid og prioriteringer på alle relevante politikkområder i Storting og Regjering de kommende årene. Vi etterlyser også den samme virkelighets- og kriseforståelsen hos ulike statlige direktorater og etater, og i det regionale helseforetaket.
En likeverdig medisinsk beredskap i Finnmark
En kritisk del av totalberedskapen i Finnmark er den sivile medisinske beredskapen (herunder akuttberedskap/kirurgi), og at denne har en hensiktsmessig lokalisering med tanke på responstid i både krigs- og fredssituasjoner. «Den gyldne timen» skal være hovedregelen, også i Finnmark. I likhet med forsvarssjefens budskap i FMR, er det også innen helse tilgangen på nødvendig kompetanse og tilstrekkelig bemanning som er en av de viktigste hovedutfordringene. Her kan man med fordel ha en økt satsing på utdanning og rekruttering gjennom desentralisert sykepleierutdanning og annen helsefaglig utdanning, økt bruk av «Finnmarks-modellen» i legeutdanningen m.m.
Vest-Finnmark Rådet registrerer med bekymring at vedtak i Stortinget som har klare politiske intensjoner, m/tilhørende øremerkede midler, ikke blir etterfulgt av helseforetakene slik Stortinget har forutsatt. Man må ikke komme til det punktet at all beslutningsmyndighet samles på få hender i Finnmarssykehuset HF eller Helse Nord RHF, i saker som er besluttet i Storting eller Regjering eller som har nasjonal betydning i et Totalforsvars-perspektiv.
Det at eldre og kronisk syke innbyggere i nærområdet til Klinikk Alta unngår unødvendig reisebelastning er viktig. I tillegg vil økte helsetjenester lokalt antakelig medføre en reduksjon i reisekostnader via Pasientreiser, midler som i stedet kan benyttes til produksjon av helsetjenester som kommer alle innbyggerne tilknyttet Finnmarkssykehuset HF til gode.