Vest-Finnmark Rådet har hatt to innholdsrike møtedager i Oslo 29.-30. november 2021.

Som følge av regjeringsskiftet ønsket kommunene i Vest-Finnmark å få informert ny politisk ledelse i ulike departementer om hva som er viktige saker for vår region. I tillegg hadde vi møte med de innvalgte representantene fra Finnmark på Stortinget. Programmet for møtedagene i Oslo kan du lese her. 

I Vest-Finnmark landes og produseres det årlig 183.000 tonn sjømat innen havbruks- og villfisknæringen, til en samlet førstehåndsverdi på ca. 6 milliarder kroner. I tillegg har vi betydelig verdiskaping innen petroleum, mineraler, reiseliv, bygg og anlegg mv. Det er derfor viktig at nødvendig infrastruktur er på plass i form av veier, havner, flyplasser, godsruter mv. Dette kan du lese mer om i rapporten “Utfordringer ved transport på sjømatveiene i Vest-Finnmark” (okt. 2021), som er utarbeidet av Visjona på oppdrag av Vest-Finnmark Rådet.

For å realisere det store verdiskapingspotensialet i Vest-Finnmark er vi avhengig av samarbeid med en rekke departementer som skal sikre de nødvendige rammer, regelverk og infrastruktur. Dette for at næringsliv, innbyggere og tilflyttere skal velge å investere, arbeide og bo i Vest-Finnmark. 

Vi startet mandag 29. november med et møte med statssekretær Johan Vasara i Samferdselsdepartementet. Her presenterte og drøftet vi flaskehalser i transportkorridorene (veier, ferger, havner) og prioriteringene i Nasjonal Transportplan (NTP), samt flyplasser og flyruter – med et særskilt fokus på kjøp av FOT-ruter. Vi fikk også en god drøfting rundt oppbygningen av den modellen som benyttes når man vurderer den samfunnsøkonomiske verdien i ulike samferdselsprosjekter. Her er vårt klare budskap at verdien av det som skal fraktes i transportårene må vektes tyngre enn det som gjøres i dag, man må slutte å vekte antall innbyggere som den tyngste parameteren.  Rådets presentasjon i møtet med Samferdselsdepartementet kan leses her.

Neste møte fant sted med statssekretær Ole Gustav Narud i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Her startet vi med å sette fokus på kommuneøkonomi og statsbudsjettets innretning. Vi foretok deretter en presentasjon av statistikk som som belyser ulike elementer tilknyttet befolkningsutviklingen i våre 7 medlemskommuner. Ut fra dette pekte vi på mulige tiltak som kan bidra til økt innflytting og bosetting, med særlig fokus på unge og barnefamilier. Stikkord her er styrking av tiltakene i Tiltakssonen, samt at vi foreslår at det etableres et forsøksprosjekt med fokus på boligsatsing i samarbeid med Husbanken. Vår presentasjon i møtet kan leses her.

Til sist hadde vi et møte med Finnmarksbenken på Stortinget, der vi diskuterte viktig saker for Vest-Finnmark og fylket som helhet. Vi møtte Marianne Sivertsen Næss, Bengt Rune Strifeldt og Irene Ojala. Vi avsluttet dagen sammen med disse, med felles middag på kvelden.

Tirsdag 30. november startet vi dagen med et møte med fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i Nærings- og fiskeridepartementet. Her drøftet vi økt satsing på havbruk og kampen om sjøarealene i form av ulike aktiviteter og vern. Vi satte også fokus på viktigheten av at vi må ha en helhetlig fiskeriforvaltning med fokus på verdiskaping gjennom hele verdikjeden. Da må særordninger som stimulerer til ferskfiskleveranser, levendelagring, torskeoppdrett og økt bearbeiding fortsatt prioriteres og styrkes. Vi belyste også viktigheten av at pliktkvotene må bidra til mer foredling langs kysten. Vi presenterte også forslag til et pilotprosjekt innen havfisketurisme som skal bidra til å luke ut useriøse aktører og får kontroll på ressursuttaket, samt at vi pekte på to konkrete fiskerihavneprosjekter som nå må finne sin plass i NTP etter at den forrige regjeringene fjernet de i forrige periode. Presentasjonen i møtet kan leses her. 

Til sist hadde vi møte med statssekretær Aleksander Øren Heen i Klima- og miljødepartementet. Her presenterte vi rådets forslag til marint vern av Lopphavet, som sikrer vern av de ulike referanseområdene samtidig som de berørte kommunene fortsatt har mulighet til videre samfunns- og næringsutvikling i de kystnære havområdene. Deretter pekte vi på hvordan den kommunale arealplanleggingen har blitt stadig mer kompleks som følge av økt vern, båndlegging av områder til ulike formål og utfordringer der urfolksrettigheter skal veies opp mot alle innbyggernes rettigheter, konsesjonslovgivningen mv. Kommunene er opptatt at det fortsatt må være en kommunal selvråderett til stede i de arealene der kommunene ivaretar planmyndigheten. Vi drøftet også det arbeidet som skal finne sted i forbindelse med revideringen av Motorferdselloven, og sammensetningen av det regjeringsoppnevnte utvalget. Til sist pekte vi på at en elektrifisering av Melkøya i Hammerfest vil redusere CO2-utslippene i Troms og Finnmark fylke med 37 %, og fjerne det største enkeltutslippet på 900.000 tonn CO2 årlig. I stedet kan CO2 benyttes som grunnlag for produksjon av blå ammoniakk og hydrogen, noe det arbeides med i et samarbeid mellom Horisont Energi, Equinor og Vår Energi. Dette betinger etableringen av en 420 kV-linje på strekningen Skaidi-Hammerfest. Linjen er 54 km lang, og skal følge eksisterende trase for dagens 132 kV-linje. Vår møtepresentasjon kan leses her.

Vest-Finnmark Rådet har returnert til Finnmark med en rekke gode tilbakemeldinger og innspill, som vi nå arbeider videre med i oppfølgingsfasen.